Gatediakon for ungdom er en nyopprettet stilling, som sammen med gatepresten utgjør en viktig tjeneste som er til for at så mange ungdommer som mulig skal oppleve kirken som relevant og tilgjengelig. Dette er en tjeneste for hele bispedømmet, men som er konsentrert rundt sentrum av Oslo, hvor en møter sårbar ungdom.
Siden 2007 har gatepresten realisert dette tilbudet blant annet gjennom oppsøkende arbeid og med Kafé Q. I mai fikk Haraldstad jobben som gatediakon, og med dette har bispedømmet nå fått et nyetablert team, en gatetjeneste. Sammen skal de ha øyne for ungdom som opplever utenforskap, eller av andre grunner har valgt bort de tilbud og møtesteder som allerede finnes i lokalmiljøene. Da er gatetjenesten der for å være kirke også ute på gaten.
-Oppgaven er superspennende. Jeg føler meg veldig velkommen og ønsket til jobben, og er allerede godt i gang. Nå jobber jeg og Andreas med å skape et godt team og stake ut en kurs for arbeidet – nå post korona, sier Haraldstad.
Nytt bilde
Det at de nå er to er ikke det eneste nye. Deres tjeneste ble, som for mange andre, helt annerledes med korona. For det å være tilgjengelig og tilstede, som er hovedlinjen i tjenesten, er ikke så lett når det ikke er folk i byen.
-Bybildet ble annerledes, sier Andreas.
Dette merker de særlig inn mot arbeidets fysiske værested – Kafe Q. Kafe Q er ungdomskafeen som holder til i krypten av Oslo domkirke og er åpen hver mandag, uansett høytid eller ferie. Ungdom har kommet – ikke for å delta på aktiviteter, men for å ha et sted å være. Utgangspunktet for kafeen er at «her skal alle få komme som de er, og alle skal bli akseptert for den de er». Stedet driftes av gatepresten og gatediakonen sammen med flere frivillige, alt fra tidligere gjester av kafeen til pensjonister. Tidligere har en kafekveld samlet opp mot 30 ungdommer, men med begrensningene som har vært under koronapandemien har antallet besøkende naturlig nok falt.
- Nå ser vi at mange har isolert seg eller funnet andre møtesteder. De stedene blir de nødvendigvis ikke plukket opp. Vi får mange tilbakemeldinger på at Kafe Q oppleves som et trygt sted å være, et sted de besøkende tar med seg andre ungdommer til. For oss er kafeen en konstant, noe konkret vi kan invitere til, sier Carlmark. Vi må nå jobbe for å gjøre tilbudet mer synlig for de ungdom som trenger dette stedet og det gode miljøet vi har bygget opp her.
Kirke – også på gata
For det er tilhørighet, det å bli sett, som mange av ungdommene trenger. Andreas og Hanna samarbeider tett med Kirkens Bymisjons arbeid Sporet, med Barnas jurist og Uteseksjonen. Gatepresten og gatediakonen skal nødvendigvis ikke løse de unges problemer, lik det andre hjelpeapparater er til for. Med kirkens kompetanse i å møte mennesker, skal gateprest og gatediakon være der for ungdommene ved å skape tillit og tilhørighet.
-Ofte kommer folk til kirken knyttet opp mot ritualer og tradisjon, da er det ikke bare en tydelig bestilling, men også et hierarki. Når vi er kirke der ute, møtes vi på nøytral grunn og i folks hverdag. Det er aldri noen tvil om hvem vi er, at vi er kirken, samtidig et er gatas regler som gjelder. Når vi som kirke også blir en del av gatebildet, åpner dette for andre type samtaler, sier Andreas.
Hanna er enig.
-Vi er like mye kirke der ute som inne i kirkene, og med samme budskap. Kirkens diakonale oppdrag begrenses ikke av kirkens fire vegger, men skjer nært på mennesker – der de er. Og vi har gått ut i Oslos gater for å være kirke der.